Nullpartsdata vs. førstepartsdata er et av de temaene der begrepene høres mer kompliserte ut enn de er. Begge er data du samler inn selv. Forskjellen ligger i hvordan du får dem: nullpartsdata er det folk forteller deg med vilje, og førstepartsdata omfatter også det du observerer at de gjør. Tredjepartsdata er det du kjøper eller låner fra andre.
Denne guiden forklarer de tre datatypene, sammenligner dem side om side, ser på hva som endret seg med nettleserbegrensninger på sporing og viser hvordan du bygger en førstepartsdatastrategi som ikke er avhengig av informasjonskapsler.
De tre datatypene definert
Nullpartsdata
Informasjon en kunde bevisst og proaktivt deler med en merkevare. Begrepet kommer fra Forrester Research, som Salesforce forklarer. Tenk quizsvar, produktpreferanser, kjøpsplaner og valg om kommunikasjon.
Førstepartsdata
Informasjon du samler inn direkte fra din egen målgruppe i dine egne kanaler. Den omfatter nullpartsdata, pluss atferd du observerer: kjøp, nettstedsbesøk, åpnede e-poster, appbruk og kundeservicehistorikk. Du eier dem, og du vet hvor de kommer fra.
Tredjepartsdata
Informasjon samlet inn av et selskap som ikke har noe direkte forhold til personen, og som deretter selges eller deles. Klassiske eksempler er målgruppesegmenter fra databrokere og sporing på tvers av nettsteder via tredjeparts informasjonskapsler.
Du vil også se begrepet andrepartsdata: et annet selskaps førstepartsdata, delt med deg gjennom et partnerskap. Det er mindre vanlig, men kan gi mening for kampanjer med felles avsender.
Nullpartsdata vs. førstepartsdata vs. tredjepartsdata: kilde, samtykke, nøyaktighet og kostnad
| Nullpartsdata | Førstepartsdata (observert) | Tredjepartsdata | |
|---|---|---|---|
| Kilde | Personen forteller deg | Du ser hva de gjør i kanalene dine | Noen andre samler dem inn |
| Samtykke og åpenhet | Høyt: personen vet at hen deler | Avhenger av oppsettet ditt for informasjonskapsler og personvern | Ofte lavt: personen vet kanskje ikke at du har dem |
| Nøyaktighet | Høy for preferanser og intensjon, hvis du spør godt | Høy for atferd, men du må gjette årsaken | Varierer, ofte vanskelig å kontrollere |
| Ferskhet | Så ferske som det siste spørsmålet ditt | Oppdateres når folk samhandler | Ukjent |
| Kostnad | Krever en grunn til at folk deler | Krever dine egne kanaler og verktøy | Løpende avgift, delt med konkurrentene |
| Eksklusivitet | Bare dine | Bare dine | Tilgjengelige for andre også |
Hovedpoenget: null- og førstepartsdata er dine, og du kan forklare hvor de kom fra. Tredjepartsdata er lette å kjøpe, men vanskelige å stole på og stadig vanskeligere å bruke.
Hva som endret seg med nettleserbegrensninger på sporing
I årevis lot tredjeparts informasjonskapsler annonsører følge folk på tvers av nettsteder. Det har endret seg, men ikke i en rett linje:
- Safari har blokkert tredjeparts informasjonskapsler som standard siden mars 2020.
- Firefox gjorde Total Cookie Protection, som holder informasjonskapsler i separate «krukker» per nettsted, til standard for alle brukere på datamaskin i juni 2022.
- Chrome planla å fase ut tredjeparts informasjonskapsler i flere år, men i april 2025 kunngjorde Google at de ville beholde dagens tilnærming til brukerens valg om tredjeparts informasjonskapsler i stedet for å innføre en ny, frittstående forespørsel.
Så tredjeparts informasjonskapsler er ikke døde i alle nettlesere, men de er blokkert eller begrenset i noen av de mest brukte, og samtykkebannere i EU gjør at mange takker nei uansett. Resultatet er det samme for markedsførere: data du låner fra sporing på tvers av nettsteder er mangelfulle, og data du samler inn selv, med samtykke, er verdt mer. Det er dette folk vanligvis mener med markedsføring uten informasjonskapsler: ikke null informasjonskapsler, men en strategi som ikke er avhengig av å spore folk på andre selskapers nettsteder.
Bygg en førstepartsdatamotor
En førstepartsdatastrategi er en enkel sløyfe: få tillatelse, lær mer, bruk det til å sende bedre meldinger, gjenta. Toyota Danmark er et godt eksempel. Oppsettet deres har tre trinn:
- Innhenting av samtykker. Samtykkebasert anskaffelse ga 21 226 nye e-postsamtykker.
- Opplæring av forbrukere mens dataene berikes. Nye og eksisterende abonnenter ble ført inn i quizer om elbiler og Toyotas modeller. 22 352 personer fullførte den avsluttende undersøkelsen.
- Å gjøre interesse om til salg. Personlige, atferdsbaserte e-postflyter bidro til 768 bilsalg som kunne tilskrives kampanjen.
Ifølge historien om Toyota kan omtrent 35 % av alt Toyota-salg i Danmark kobles via e-post til denne samtykkebaserte databasen.
Du trenger ikke Toyotas budsjett for å jobbe på samme måte. Prinsippene er de samme:
- Eie relasjonen. Vokse e-post- og SMS-listene dine, lojalitetsklubben og kundekontoene.
- Spør, ikke bare gjett. Legg nullpartsdata til atferden du allerede ser.
- Koble sammen verktøyene dine. Data som blir stående i et regneark, er til ingen nytte. Send dem til CRM-et eller e-postplattformen din.
- Hold dem ferske. Folks liv endrer seg. Spør på nytt i senere kampanjer.
Hvor interaktive kampanjer passer inn
Interaktive kampanjer er en av de mest praktiske måtene å samle inn begge typer data du eier på:
- Samtykker (førstepart): et skrapelodd, lykkehjul eller en kalender gir folk en grunn til å melde seg på. Les mer om leadgenerering.
- Preferanser og intensjon (nullpart): quizer, personlighetstester, spørreundersøkelser og produktguider lar folk fortelle deg hva de liker. Se databerikelse.
- Atferd (førstepart): du ser hvem som spilte, når, hvor ofte og fra hvilken kanal.
Fordi folk selv velger å delta, er byttehandelen tydelig: et morsomt minutt og en sjanse til å vinne i bytte mot opplysningene og svarene deres. Artikkelen vår om hvordan gamification gjør datainnsamling til en vinn-vinn-situasjon går dypere inn i den tanken, og hvis du tenker på hvor du skal lagre og kombinere alt sammen, kan du lese hovedpunktene våre om kundedataplattformer.
Sjekkliste: gjennomgang av datakildene dine
Bruk denne sjekklisten for å se hvor du står:
- List opp alle kilder til kundedata du bruker i dag: nettstedsanalyse, e-postverktøy, CRM, annonseplattformer, lojalitetsklubb, datapartnere.
- Merk hver kilde som nullparts-, førsteparts- eller tredjepartsdata.
- Sjekk samtykket for hver av dem. Kan du vise hvordan og når folk samtykket? Spør din juridiske rådgiver hvilken dokumentasjon du trenger.
- Finn hullene. Hva gjetter du på i dag som du like gjerne kunne spurt om? Produktinteresse, tidspunkt, foretrukket kanal?
- Sjekk hvor ferske de er. Når oppdaterte du sist preferansene til de eldste abonnentene dine?
- Sjekk flyten. Kommer data fra kampanjer, skjemaer og quizer automatisk inn i CRM-et eller e-postplattformen din?
- Reduser avhengigheten av tredjepartsdata. Hvilke kampanjer ville fortsatt fungert hvis en tredjepartskilde forsvant i morgen?
- Planlegg én kampanje som fyller det største hullet. For eksempel en produktguide for å finne ut hva folk handler.
Vanlige spørsmål
Er nullpartsdata en del av førstepartsdata?
Ja. Nullpartsdata er en delmengde av førstepartsdata: den delen folk deler med vilje, som svar og preferanser.
Tar det vare på personvernet å samle inn data selv?
Ikke i seg selv. At du samler inn data selv, avgjør ikke hvordan du kan bruke dem. Vær tydelig overfor folk om hva du samler inn og hvorfor, og få juridisk rådgivning om hva som gjelder for din løsning.
Er tredjeparts informasjonskapsler borte?
Ikke overalt. Safari og Firefox blokkerer eller begrenser dem som standard, mens Chrome beholdt sin eksisterende tilnærming i 2025. Uansett er en strategi bygget på dine egne data mer stabil.
Denne artikkelen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Reglene varierer mellom land og endrer seg over tid, så sjekk gjeldende regler og få juridisk rådgivning før du lanserer en kampanje.
Begynn å bygge data du eier
Din neste kampanje er et godt sted å begynne å bygge data du eier. Start din gratis prøveperiode på 14 dager og sett opp en quiz eller et spill som vokser listen din og lærer hva kundene dine vil ha, eller book et møte for å planlegge det sammen med oss.
